En historisk oversikt Samlet av Kristin Rønnevig i oktober 1998

Forsøksgymnaset i Oslo. En historisk oversikt. Av Kristin Rønnevig, elev i 3. klasse; okt. 98

Forsøksgymnaset i Oslo ble startet i Oslo i 1967 som et resultat av den misnøyen som var blant mange unge mot skolesystemet. Skolesystemet var på dette tidspunktet veldig strengt, preget av tavlehøring og en del følelseskulde. Det var tre elever fra videregående skole som tok initiativet, og delte ut løpesedler som oppfordret alle som ville starte en alternativ skole til å samle seg. Dette skal visst være den eneste skolen i Europa som ble startet av elever. Ideen var å starte en skole finansiert av staten, som skulle bli styrt demokratisk basert på elevene representasjon i styringsorganene og et Allmannamøtet hvor både lærere og elever hadde en stemme. Her skulle alle viktige vedtak tas, en gang hver uke, som i det gamle Athen. En valgt gruppe på fire lærere og fire elever representerte skolens regjering, Rådet. Dette rådet var valgt av lærere og elever og de skulle jobbe med mindre prinsipielle saker og stå for kontakten med skolemyndighetene. Alle kunne fremme en sak til både Rådet og Allmannamøtet. En eller to av skolens lærere ble valgt av alle skolens medlemmer til å være skoleleder(e) for et eller to år. Elevene gikk opp som privatister (både skriftlig og muntlig) med rett til å ha sin egen faglærer som eksaminator ved muntlige eksamener. Elevene fikk ikke standpunktkarakterer på bakgrunn av arbeid eller ugjort arbeid. Dette systemet har skapt en atmosfære av likeverd mellom lærere og elever. Elevene vet at de ikke blir «dømt» av lærerne og til eksamen er det alltid en annen som har det siste ordet når det gjelder karakterer.
Skolen startet opp i bygningen til Tøyen barneskole, men flyttet og fikk sin egen bygning på Hammersborg ett år seinere. Skolen forårsaket en del provokasjon. På dette tidspunktet virket det som alle hadde en mening om skoledemokratiet, hva som var bra og hvor de gikk for langt. Skolen var virkelig et eksperiment som alle fulgte med interesse; talerørene for skolen var ofte med i den offentlige debatten. Det var rykter om narkotikamisbruk, hunder i klasserommet, folk som sov over på skolen og dessuten - hva med brannrisikoen? For ikke å glemme det moralske aspektet. Mer viktig var det at skolen stilte spørsmål som: Er ungdom mellom 16-19 år i stand til å ta fornuftige avgjørelser eller vil de uunngåelig søke den letteste utveien? Kan en lærer gjøre en god jobb når folk bare kommer og går til som de har lyst? Og hva med framtiden - av hvem og hvordan skal grensene for det akseptable settes?
På denne måten hadde vel skolen sine mest innflytelsesrike år nettopp på Hammersborg, seint i 60-åra, begynnelsen av 70-åra. Skolen var en virkelig forsøksskole fordi hvert skritt var et nytt og det var ingen skoletradisjon for problemene skolen hadde å løse. På slutten av 70-åra ble det bestemt av bystyret at skolebygningen, Hammersborg skulle rives. Dette forårsaket mye bråk. Det ble ikke bare sett på som et angrep på skolen som institusjon, men også som et forferdelig forsøk på ødelegge en karakteristisk og vakker gammel bygning. Dette var det tidspunktet hvor stål og glass begynte å dominere bybildet, og hvor bevaring av gamle bygninger ble sett på som radikalt av noen - og gammeldags av andre. FGO forsvarte seg både muntlig og fysisk mot bulldosere i lang tid. Men til slutt ble bygningen revet og skolen fikk ny lokalisering, på Tøyenhagen skole ved siden av Lakkegata barneskole. Denne skolebygningen var omtrent et 100 år gammel og hadde noe av den samme sjarmen som Hammersborg, selv om komplekst nok manglet den byborgelige stilen som Hammersborg hadde hatt. I løpet av åra på Lakkegata mistet FGO mye av sin offentlige oppmerksomhet. Men det betyr ikke at skolen ble irrelevant eller foreldet. Siden startfasen hadde situasjon vært ekstremt turbulent, det er bare naturlig at skolen trengte en periode hvor de demokratiske institusjonene kunne bli testet, og hvor langtidseffektene på elevene og lærerne kunne bli evaluert. Skolen ble mer et alternativ enn et forsøk. Den ble for det meste overlatt til seg selv av skolemyndighetene, og satte pris på denne individuelle friheten. Det var forståelse for at FGO fremmet et nødvendig alternativ for mange ungdommer som ellers ville sluttet på skolen, opprørske elever og/eller akademisk sterke. I denne perioden utviklet FGO et system med å integrere en mindre gruppe elever med forskjellige handikap eller nedsatt læringsmulighet. Prestasjoner ble gjort av flere av disse med overraskende resultat. Selvfølgelig, i løpet av 80-åra, kunne man se en viss forutsigbarhet i hvordan skolen ble drevet - på godt og ondt. En god ting var at vi nå kunne lettere etablere stabile kontakter utafor skolen, vi kunne bruke tiden til å diskutere andre ting enn bare hvordan skolen skulle drives, vi hadde tryggheten til å stabilt å prøve ut nye fag og forbedre andre. På den andre siden kan man si at en viss gnist var forsvunnet, og det kan ha blitt litt for lite samarbeid mellom skolen og verden utenfor. Forsøksgymnaset forble en utmerket utdannelsesinstitusjon for en bestemt gruppe elever og fortjente utvilsomt å få leve. Men samtidig skjedde generelt i samfunnet en mental forandring i løpet av 80 åra i retning av mer individualisme. Retten og plikten for et hvert individ til å kjempe for sin egen plass i et mer og mer forbrukerorientert samfunn ble trenden. Dette stod i kontrast til verdiene på FGO, som fortsatt fremmet fellesskap, gruppesolidaritet og plikten til å ta del i den demokratiske prosessen. For noen sto det demokratiske system på FGO i denne sammenheng fram som for lite effektivt. Det var en vanskelig tid å argumentere for at deltagelse i seg selv er av grunnleggende verdi for ungdommen. Mens alle snakket om effektivitet, resultater og produktivitet, var det ganske mye vanskeligere å overbevise omgivelsene våre om at demokratiet på skolen ikke «stjal» tid, men var læring for livet - og en verdifull investering.
Til slutt, ved enden av det årtiet hvor Jappetiden hadde kommet til en ganske dramatisk slutt, og samfunnet måtte spare penger i igjen, ble FGO oppdaget i budsjettet til skoleadministrasjonen som en flue i maten. Høsten 1990 ble en hard og lang kamp for å overleve. Skolen mobiliserte sympatiske politikere og tidligere elever i innflytelsesrike posisjoner som var villige til å kjempe for sin gamle skole. Daværende lærere, elever og foreldre har mye av æren for seieren. Myndigheten i Oslo «stengte» formelt skolen på et møte 3/1 1990, men det samme møte bestemte også at skolen skulle gjenåpnes i en av utkantene av Oslo. Der skulle vi ha annenetasje i en fløy til annen videregående skole, som vi også skulle dele laboratorier, kontorhjelp og vaktmester med - og underlegges administrasjon. Dette medførte en del problemer. For det første ble lærerne formelt sagt opp, og deretter var de velkomne til å søke jobben «sin» på det nyåpnede FGO på Linderud vgs, eller søke jobb et annet sted i Oslo. Man kan trygt si at lærerne led av en viss utmattelse, og halvparten av skolens lærere flyttet til andre Osloskoler. Disse inkluderte mange av FGOs nøkkelpersoner. For det andre var elevene ekstremt fortvila over dette angrepet på skolen og skuffa over at vi ble lagt under Linderud vgs. Siden FGO har elever fra alle deler av Oslo, er det viktig at skolen er plassert relativt nær sentrum. Mange av elevene bor i sentrum og tar del i aktiviteter som finner sted der. Mange av de elevene som var med på flyttingen til Linderud, så på dette som begynnelsen til slutten for skolen.
Og for det tredje: Situasjonen var ikke så enkel for Linderud vgs heller. Linderud var ikke bare blitt «okkupert» av FGO, men av en annen skole også. Og andre deler av Linderud var blitt spredd til tre forskjellige skoler i Oslo.
Så sommeren 1991 flyttet vi inn i den nye bygningen. Det ble helt nye omgivelser for oss som stod i stor kontrast til tidligere oppholdssteder. En moderne bygning, bygget seint på 60-tallet, da det var penger å ta av og flatt tak var vakkert. Flyttingen var hard for skolen. Halvparten av lærerne på skolen var helt nye, og noen av dem var ikke villige til jobbe innenfor vårt system. Deres krav om ro og orden skapte problemer det første året. En del av de «gamle» lærerne var desillusjonerte - og elevene var sinte. Fra å være et tett gruppe på 120-150 elever ble vi nå del av en skole med 650, som vi måtte dele skolegård med. De første årene virket det som at FGOs medlemmer ikke hadde mye til felles med de fra Linderud og omvendt. Vi holdt oss for oss selv.
Nå etter fire år, blir spørsmålet om framtiden vår igjen reist. Høsten 1993 ønsket skolesjefen en avvikling av skolen på grunn av økonomiske (dyre elever) og samfunnsmessige årsaker (FGO har utspilt sin rolle). Thielesen (skolesjefen) sendte et avviklingsforslag til byrådet. Byrådet avslo forslaget, men krevde en ekstern evaluering av FGO. IMTEC ble engasjert til denne jobben som skulle gi et realistisk, men kritisk bilde av FGO. Ut i fra denne rapporten skulle FGOs framtid vurderes. IMTEC fikk bare bruke 1 måned på rapporten (høsten 1994). Rapporten de lagde om skolen, befestet bl.a at skolen burde få fortsette som en alternativ til det tradisjonelle skolesystem, som nå har blitt fornyet ved reform 94.
FGOs framtid lå byråkratiets skuff helt til høsten 1995, da byråden skrev et forslag til vedtak. Saken kom opp i bystyret og det ble vedtatt at FGO skulle få fortsette, med en stemmes overvekt. Det var det siste bystyret med sosialistisk flertall. De borgerlige stemte i mot.
Høsten 1996 satte byrådet ned en komite med bystyrets vedtak som mandat. De skulle utforme nye retningslinjer for FGOs framtid. Komiteen jobbet i perioden vinter`95 til vår`96. Flere av skolens medlemmer har uttalt det virket som komitearbeidet var lukka og med indre motsetninger. Men at folk var tilfreds med arbeidet. På spørsmålet om det var denne prosessen var noe fruktbar for skolen, har mange lærere svart at IMTEC, som gav skolen konstruktiv kritikk, har hjulpet dem til å se problemer ved skolen og gi løsninger.
Komiteens forslag ble sendt til Reidar Granli som var inspektør hos skolesjefen. Han skulle skrive ut komiteens konklusjon og sende den til politisk behandling hos byråden for kultur og utdanning. Det tok tid, og forslaget ble liggende lenge i Granlis skuff.
Seinhøstes 96 meldte byrådsleder Rune Gerhardsen at han ville gå av, p.g.a budsjettsaken. P.g.a den nye reform 97 ble ikke FGO-saken prioritert det neste halve året. Den ble igjen liggende i byråkratiets skuffer. Det kom nytt byråd januar 1997. Grete Horntvet ble byråd for kultur og utdanning. Dokumentet og de justeringer Grete Horntvet hadde foretatt ble vedtatt på et byrådsmøte våren 1997. Dette var det endelige byrådsvedtaket. Byrådsvedtaket stilte mange krav til skolen, som ikke måtte brytes hvis skolen skulle få overleve. Det eneste kravet som ble gitt tidsfrist på var kravet om at skolen skal ha minst 40 helkurselever pr. årstrinn og minst 50% må oppnå vitnemål i løpet av minimum fire år. Dette kravet brøyt FGO høsten 1998, søkningen til 1. klasse var da så lav at man bare kunne opprette en klasse. Det ble også kutta en klasse på 2. og 3. trinn. Det var med sinne og usikkerhet mange elever startet opp skoleåret 98/99. Bakgrunnen til den dårlige søkningen til FGO er kompleks. Det går litt på at skolens gamle verdier ikke appellerer til generelt til ungdom i dag, slik det er omtalt tidligere i dette skriv. Ellers fins andre årsaker: - Mye destruktivitet har preget skolen lenge og formet en slags kult, hvor de slappe og likegyldige er kule. - Skolen har vært gjemt på Linderud, og glemt i skolekatalogen. Mange tror at skolen er lagt ned for lengst. Rekrutteringen av elever har vært dårlig organisert og gjennomført. Destruktive aspekter av skolen er blitt trukket fram og brukt som reklame. - Skolen har hverken landsdekkende status eller formell status som forsøksskole. Bare Oslo elever har rett til å søke til skolen. - Skolens framtid har alt for lenge vært uviss.

Skolen kjemper imidlertid videre for å overleve, blant annet ved å reformere seg. I begynnelsen av januar 1998 skjedde det meget oppmuntrende at FGO fikk tilbake sin status som selvstendig skole. Vi er blitt lovet nye bedre lokasjon for skolen hvis kravene i byrådsvedtaket overholdes. Våren 1999 kommer dommen over vår skjebne.

Er det noen som vi være med å kjempe videre?