Med Forsøksgymnaset til Kina høsten 96

Fredag 27/ 9Da reiste elever og lærere fra Forsøksgymnaset på en 16 dagers studietur til Kina.

Vi skulle reise med Aeroflot fra Fornebu kl. 14. Vi trodde vi hadde god tid, men ble møtt av endeløse køer foran innsjekkingen på Fornebu fordi det var dagen før høstferien. Det ble en heller stressende innsjekking. Vi holdt nesten på å gi opp, da Rolf på en eller annen måte greidde å få oss gjennom skranken hos Finnair.

Vi byttet fly på Sheremetyevo flyplass i Moskva, og etter noen timer var flyet på vei til Beijing.

Lørdag 28/9 Vi landet på Beijing internasjonale flyplass på formiddagen. Det var mennesker over alt og vi måtte vente en evighet på bagasjen. Vi på møtt av Chang, Norges ambassadør nr. to i Kina, i ventehallen. Han skulle være vår kinesiske ledsager under hele oppholdet. Det var fint vær og sommertemperatur ute. Vi ble kjørt i buss til hotellet.

Vel framme fikk vi en positiv overraskelse. Hotellet var kjempefint, men dyrt. Det lå i utkanten av byen, nord i Beijing. Etter en dusj og litt hvile dro vi til en enkel liten restaurant for å spise den berømte pekinganden. Det var både spesielt og godt. Den ble pakket inn i en slags lompe sammen med rød bønnesaus og kinesisk vårløk. Nesten like imponerende var alle de herlige smårettene som ble servert ved siden av. Et måltid i Kina tar lang tid. Alle var trøtte og døgnville og gikk tidlig å la seg.

Søndag 29/9 Etter en tidlig frokost dro vi med buss til Sommerpalasset. Det lå ca. en 1/2 times kjøretur fra hotellet. Sola skinte og det var varmt da vi kom dit. Rolf guidet oss igjennom.

Palasset var et ganske stort område med en kunstig utgravd innsjø og en kunstig høyde. På toppen av høyden ligger Keisertempelet. Sommerpalasset ble bygget under Qing-dynastiet over en periode på 20 år av ca. 100 000 arbeidere. Siden ble det benyttet av keiserhoffet hvert år fra mai til oktober. Vi kom etter hvert til den berømte åpne korridoren som ble bygget til den beryktede enkekeiserinnen Ci Xi, som styrte Kina de siste førti år av forrige århundre. Det var en fascinerende korridor på 728 meter. Taket var dekorert tett i tett med malerier fra historiske steder og med gamle legender. Ci hadde behov for en slik korridor langs innsjøen, slik at hun kunne gå tur også når det regnet. Hver dag besøker gjennomsnittlig 20 000 Sommerpalasset.

Det var derfor ganske folksomt. Senere på ettermiddagen dro vi til keiserpalasset "Den forbudte by". Hele Den forbudte by er på 720 000 kvadratmeter. Den ligger sentralt i Beijing og er omgitt av en 40 meter bred vollgrav. Bymuren med skyteskår og vakttårn er ca. ti meter høy. I tidligere tider måtte ingen hus i Peking bygges høyere, bl. a. for at ingen skulle kunne se inn. Den forbudte by har 9999 haller, saler eller rom. Tallet ni er det mest hellige i kinesisk tankegang. 24 Ming- og Qing-keisere bodde her fra 1420 til 1924, med sine keiserinner, 72 konkubiner, minst to hundre kokker og en hærskare av tjenere. Hver av hallene har spesielle funksjoner i styringen av den kinesiske staten og er tildelt poetiske navn som "Hallen for høyeste harmoni" og "Hallen for evigvarende harmoni". Allerede under Han-dynastiet for ca. to tusen år siden, ble deler av den kinesiske embetsstanden valgt ut ved hjelp av eksamener. Den høyeste og vanskeligste statstjenestemannseksamen ble holdt nettopp her i keiserpalasset.

Ved alle palassene var det plassert drager og løver. De er keisersymboler. En løve som leker med en ball symboliserer keiseren som kontrollerer jordkloden - med fasthet og hardhet om nødvendig. Den andre løven holder en baby under den ene poten. Den symboliserer at keiseren bør styre med myke verdier så lenge det er mulig. Den gode keiser må altså ha begge disse egenskapene.

Vi lærte også en del om Kinas siste keiser Pu Yi — som italieneren Bertoluci laget film om. Kinas siste keiser ble avsatt i 1911 da han bare var fem år. Deretter ble Republikken Kina opprettet og Sun Yat-sen valgt til president. Pu Yi var mandsju (det siste Qing- eller Manchu-dynastiet var et erobrerdynasti — med røtter til de hardføre nomadene på slettene i Manchuria), og han innledet - etter den japanske okkupasjonen av Manchuria i 1932 - et nært samarbeid med japanerne i håp om å gjenreise keiserdømmet. Japanerne okkuperte etter hvert hele kysten av Kina. Den japanske okkupasjonen av Kina skal ha vært meget brutal.

Først høsten 1945 , etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki, kapitulerte Japan. Pu Yi havnet i 1945 i russisk fengsel i nærheten av Vladivostok ved Stillehavet, i og med at det var russerne som frigjorde Manchuria fra japanerne. I 1950 ble han utlevert til kinesiske myndigheter og satt fram til 1959 i fengsel i byen Fushun i Manchuria. Da han slapp fri, ble han ansatt som gartner i Peking botaniske have. Blomster var nemlig Pu Yis største interesse. Senere ble han ansatt som en slags forsker ved det historiske museet ved Keiserpalasset — et keiserpalass som han visste mye om fordi han hadde tilbrakt sine barne- og ungdomsår der. Han døde av kreft i 1967, 67 år gammel.

Vi så også Keiserens hage med sjeldne trær, et buddhistisk tempel og et kunstig fjell, som var bygd for at keiseren skulle kunne se over murene.

På kvelden dro noen til en bedre restaurant og spiste hund, mens andre tok det helt med ro.

Mandag 30/9 Vi sto alle tidlig opp og spiste continental breakfast. Så på bussen og avgårde, med vår hyggelige sjåfør. Vi var på vei ut av kaotiske Beijing — som i dag var preget av gråvær — med Ming-gravene og Den kinesiske mur som mål.

Egentlig oppsto Beijing eller "Den nordlige hovedstad" for flere tusen år siden som en garnisonsby knyttet til byggingen av Den kinesiske mur — som bare ligger 55 km mot nord. Nord-Kina var nemlig på den tida stadig truet av de krigerske nomadeflokkene som bodde på den mongolske høysletta. Av denne grunn het da også byen i tidligere tider Beiping eller "Den nordlige fred" fordi den skulle bevare freden. Beiping ble imidlertid ofte skrevet Peiping, og av den grunn fant noen i Vesten på å kalle byen Peking. Garnisonen dro etter hvert med seg omfattende statsadministrasjon, håndverk og handel — og vips så lå det en storby der.

To ganger i Kinas historie klarte nomadene å trenge gjennom muren. Den ene gangen ved hjelp av bestikkelser og den andre gangen som "hjelpetropper", fordi keiseren i Peking ikke selv var i stand til å slå ned et bondeopprør. Begge ganger ble Kina erobret — og erobrerne dannet Yuan-dynastiet, også kalt eller Mogol-dynastiet (1271-1368), og senere Qing-dynastiet, også kalt Manchu-dynastiet (1644-1911). Kinas siste keiser Pu Yi var som nevnt mandsju.

Beijing ligger bare ca. 30 mil sør for Gobi-ørkenen. Dette gjør at det om vinteren kan være forferdelige sandstormer i byen. Ørkenspredning er generelt et stort problem i det tørre Nord-Kina. For å motvirke dette har myndighetene innført en nasjonal treplantingsdag den 20. mars hvert år. Da tar et meget stort antall kinesere fri fra jobben og drar ut på landet for å plante trær. Kina er som kjent verdens mest folkerike stat med 1 248 288 095 innbyggere. Landet er dessuten verdens tredje største i areal, etter Russland og Canada. Den dominerende folkegruppe er Han-kineserne, et navn som stammer fra Han-dynastiet for ca. to tusen år siden. Han-kineserne er de vi kjenner fra kinarestauranter i Vesten og de utgjør 92% av Kinas befolkning. Resten, ca. 80 millioner, utgjøres av 56 forskjellige minoritetsgrupper hvorav de mest kjente er tibetanerne, mongolene, koreanerne og uigurerne (muslimer i Sinkiang og Gansu). Disse gruppene har språk som er helt forskjellig fra kinesisk og særegen kultur. Men siden moderne tid er riksmålet blitt mandarin eller Peking-språket. Alle som går på skole må lære mandarin. Det er ikke lett og særlig volder innlæringen av ca. fem tusen skrifttegn endel hodebry. Mange eldre kan ikke lese og skrive grunnet lite skolegang. Fra høsten 1995 ble for øvrig 9-årig obligatorisk skolegang innført i Kinas byer.

Kina er fortsatt et utviklingsland med en enorm befolkning, og den øker dessverre fortsatt med ca. 15 millioner pr. år. Vi kan lett forestille oss hvilket press dette legger på ressursene f. eks. når det gjelder bolig- og skoleutbygging.

Vi kjørte gjennom jordbruksområder og Rolf fortalte at fortsatt driver 75 % av befolkningen. med jordbruk. I Nord-Kina dyrkes mest hvete, mais og grønnsaker —altså lite ris. Peking by eter seg stadig lenger utover på bekostning av dyrka mark.

Vi ankom til slutt Ming-gravene eller "De 13 keisergraver" (Shisan Ling) som de heter på kinesisk, hvor 13 av Ming-dynastiets 16 keisere er begravet. Det er fjell på tre kanter og gravene ligger spredt rundt i hele dalføret. I følge folketroen skulle gravene ligge slik for å beskytte mot de onde åndene som kunne komme med nordavinden.

Vi besøkte keiser Wan Lis (1573-1620) grav som ble påbegynt flere tiår før han døde. På grunn av det tørre klimaet er gravene godt bevart, men mange av gjenstandene er borte på grunn av gravplyndring. Det var vanvittig mye folk her denne dagen, fordi det var dagen før nasjonaldagen, og vi gikk i kø de 45 metrene ned trappene til det underjordiske gravkammeret. Det var varmt, trangt, fuktig og klaustrofobisk. Men det var fascinerende å se gravskikken for 370 år siden. Tankevekkende er det at bare en av de tretten keisergravene er foreløpig åpnet, så her ligger det antakelig mange godbiter begravet.

Etter lunch i Huairou, en av Peking mange forsteder hvor det var kvinnekonferanse i fjor høst, bar det videre til Den kinesiske mur. Den er ca. 600 mil lang og ble sammenføyet under Hr. Qin, Kinas første keiser. Den kinesiske mur tok det svært lang tid å bygge. Bare den delen som går gjennom Hebei-provinsen (Kina er inndelt i 30 provinser) nord for Peking, tok det 200 år å bygge. Hundretusener av slaver var den gang tvunget til å arbeide og eksistere på anleggene hele livet. På det meste var 700 000 slaver "ansatt" ved anlegget. Skjelettene deres finnes fortsatt inne i grusen, som det indre av muren består av, siden det ikke var lett å finne gravplasser i fjellene. Kineserne sier at muren ikke bare er "verdens lengste forsvarsverk" — den er også "verdens lengste gravplass". Muren fungerte i ca. 2500 år som et forsvarsverk mot plyndrende Xiong-nu, tartarer, mongoler og mandsjuer.

Vi går på muren og føler historiens sus - og har en fantastisk utsikt over fjellene.

I dag kan vi legge til at Den kinesiske mur også er verdens lengste turistattraksjon. Det åpenbarte seg også her relativt kaotiske tilstander med enorme mengder kinesiske turister, busser, selgere og folk fra Forsøksgym — som for øvrig klarte å rote seg bort fra hverandre. Der noen gikk til høyre, gikk de andre rett fram. Etter lang tids venting i en kald buss, bestemte vi oss for å kjøre oppover veien for å lete. Det begynte for øvrig å mørkne. Etter nok en times venting fant de andre oss, egentlig av ren tilfeldighet og flaks. Alle var innmari letta.

Tirsdag 1/11 Besøk i Lama-tempelet

Vi spiste frokost og dro med buss til Lama-tempelet. Tempelet var skjenket til munkene for lenge siden av en prins da denne flyttet inn i Den forbudte by. Tempelet bar preg av å være en turistattraksjon med handleboder og souvernir-butikker. Den buddhisme som ble praktisert her var lamaisme og hadde et folkelig preg med røkelsesbrenning og bønnefremsigelse. Mest imponerende var den ca. 17 meter høye buddhastatuen laget i sandeltre som sto i den siste store hallen.

Etter Lama-tempelet dro vi til Beijing Zoo for å se pandaen. Den fins i dag bare i Kina og sannsynligvis er det kun et tusen igjen. På grunn av lang formeringstid og menneskenes sivilisering av stadig større områder er den altså truet av utryddelse. Gruppas mer eksotisk interesserte besøkte deretter slangeavdelingen. På tross av at det var lunsjtid kom imidlertid alle tilbake til bussen. Lunch ble inntatt på bussen da det ikke var ledige bord på Mc Donalds, en påminnelse om at vi var i et overbefolket land. Etter lunch var det Friendship Store og Antikvitetsgata. Og ettermiddagen ble avsluttet på Hard Rock Cafe.

Onsdag 2/10 Vi sjekket ut av hotellet etter frokost. Vi hadde veldig god tid. Toget til Shanhaiguan gikk ikke før på ettermiddagen. Vi dro i buss til et luksushotell, hvor vi vekslet penger, kjøpte frimerker og gikk på do. Været var bra og endel av oss ruslet ned til en elv og satt der og slappet av. Vi spiste lunsj på det som skulle bli stamrestauranten vår. Maten her var veldig godt og hver gang fikk vi nye overraskelser på bordet.

Ut på ettermiddagen dro vi ned til jernbanestasjonen. Det var utrolig mye mennesker på stasjonen, men vi kom oss ganske greitt ombord i toget. Togvogna var stappfull av folk, settene harde og det hele litt kaotisk. Turen gikk veldig greitt. Det kom bort mange hyggelige kinesere som ville snakke engelsk med oss.

Vi kom til Shanhaiguan i åttetiden. Det var mørkt og litt kaldt. Vi gikk og vi gikk og kom endelig fram til hotellet. Det var av dårligere standard, men absolutt brukbart. Vi spiste en god middag på hotellet og gikk tidlig til ro.

Torsdag 3/10 Etter frokost var det ut på tur. Vi skulle til startpunktet for den kinesiske mur ca. 5 km fra hotellet. Stedet heter "Dragens hode" fordi muren ligger som et dragehode 100 meter ut i Stillehavet. Dragen er et symbol på styrke, keisermakt og dermed også Kina.

Den kinesiske mur ble sammenføyd til et sammenhengende hele under keiser Qin ca. 200 før Kristus. Qin kan skrives Chin og derav oppsto den engelske betegnelsen China. Keiser Qin sto også bak et omfattende reformarbeid bl. a. med standardisering av skrifttegnene. Neste store skriftreform kom først i 1954 da antall strek pr. tegn ble redusert fra ca. 14 til halvparten, bl. a. for å gjøre språket noe lettere å lære og for å få opp skrivehastigheten.

Vi benyttet tida før lunch til å bade i Stillehavet. Lunch inntok vi på enkel lokal restaurant.

I tillegg besøkte vi det lokale "Tempelet for sjøguden", med skrekkinngytende figurer som skulle jage vekk de onde åndene som kunne bringe fiskerne storm.

Deretter dro vi til den i Kina berømte "Første port under himmelen", som tidligere var den viktigste handelsporten mellom Kina og Mandsjuria. Her så vi også et relativt nytt museum med plansjer, bilder og modeller over murens 2600 år lange historie. Deretter bar det i vei til museet over Meng Jiang Ny. Museet var nytt og sannsynligvis laget for å gi barn og skoleelever en innføring i historie. Historien er kort fortalt: Under keiser Qin tvinges Mengs mann til slavearbeid på den kinesiske mur. Etter lang tids venting på at han skal komme hjem begir hun seg til anlegget for å prøve og finne ham ved å spørre seg fram. Til slutt får hun vite at han er død. Keiser Qin har imidlertid lagt merke til henne og fordi hun er vakker ber han henne bli hans konkubine. Hun forstår hun ikke har noe valg, men ber om å få oppfylt et ønske først. Keiseren som er generøs sier ja, og hun ber om at hennes avdøde mann skal få en skikkelig begravelse. Etter begravelsen, mens hun står på en klippe og ser ut over havet, skjer det: Hun kaster seg i havet.

Fredag 4/10 Fjelltur på muren

Etter frokost var tiden inne for å bestige den "lokale" kinesiske mur. Vi kjørte nordover mot fjellene og tok fjellheisen opp. Deretter gikk vi i retning av toppen hvor vi kunne se at muren buktet seg. Oppe i fjellskråningen lå det, tro det eller ei, et buddhistisk tempel. Her var bl. a. et tempel for Guan Yin, Barmhjertighetens gudinne.

Lenger oppe fant vi den sagnomsuste muren. Herfra var det fantastisk panorama-utsikt og det blåste på ekte fjellvis. Mot øst kunne vi se inn i Manchuria og i disen i det fjerne Stillehavet. Muren slynget seg over fjellryggene, ofte på de stedene det var mest stupbratt til begge sider. Den skulle jo holde de krigerske nomadene i Manchuria ute av Kina. Den øvre del av muren var sterkt ødelagt av tidens tann, men etter hvert som vi beveget oss nedover kom vi på de restaurerte delene. På et punkt måtte vi klatre ti meter opp et vakttårn i jernstige, gå over tårnet, og kratre ned igjen på den andre siden.

Lørdag 5/10 I dag skulle vi på en ny fjelltur. Været var elendig. Det blåste og regnet da vi dro avgårde i buss. Vi stoppet ved en liten landsby og gikk en tur innover i fjellet. Her var det fjellformasjoner som forestilte dyr og det var hogget inn kjente personer og hva de stod for. En viktig medisinplante var funnet her. Vi gikk ned i en grotte som i starten var mørk og utrolig trang. Plutselig åpnet grotten seg og vi kom inn i et buddhistisk tempel. Det var egentlig en gammel steinalderboplass som var omgjort til et tempel på 500-tallet.

Vi dro tilbake til landsbyen og siden det regnet dro vi inn på et "vertshus" og fikk servert te. Vi måtte vente en stund på bussen. Det hele ente med at Chang kjøpte en høne som han så tilberedte i bondens kjøkken. Det var artig å følge med Chang under hele matlagingen, og se hvordan disse fattige fjellbøndene bodde. Maten smakte deilig og vi dro godfornøyde tilbake til hotellet.

På ettermiddagen dro vi til kjøpesentrene i nabobyen. De var ikke så veldig imponerende etter vår standard, men varene var veldig billige. Etter middag dro vi til en innendørshall for å stå på rulleskøyter. Til høy discomusikk stotret vi oss avsted, mens kineserne gled forbi i proff stil. Jeg tror vi var god underholdning — for flere og flere kinesere ble stående å se på oss. Det var veldig artig, men vanskelig å gå på rulleskøyter. Vi var alle i kjempehumør da timen var ferdig og dro på til en koselig restaurant i den gamle byen.

Søndag 6/10 I dag hadde vi fridag. Været var fint og de fleste av oss ønsket å dra til en strand. Vi lånte sykler av de ansatte på hotellet (og betalte 10 yuan ). Noen av syklene manglet bremser o.l, men vi dro avgårde med friskt mot. Vi hadde en kjempefin dag ved havet. Vi var omtrent alene på stranda. Det blåste lett og Oliver, Thomas, Kine, Siri, June og Maya var opptatt med å bygge sandslott og pyramider. På hjemveien dro vi innom den gamle bydelen. Der dumpet vi over noen herlige handlegater. Vi var imidlertid hovedattraksjonen. Kineserne er veldig vennlige, og de er uhemmet nysgjerrige. De solgte spennende krydder, tørkede sopp, klær, sko og mye annet. Vi storkoste oss og handlet friskt ivei.

Mandag 7/10 Vi våknet til et nydelig dag. Solen skinte og det var varmt. Det passet bra fordi vi skulle besøke de mest berømte badestrendene Nordstranda og Sørstranda i badebyen Nandaihe. Vi kjørte med bussen i ca. en time før vi kom til Nandaihe. Der besøkte vi først et museum. Her hadde tidligere forsvarsminister Lin Biao bodd. Han var en nestleder etter Mao til han måtte flykte i 1969. Flyet hans styrtet imidlertid i Ytre Mongolia. Selve museet var ikke så veldig interessant, men det lå i en fin park.

Etterpå dro vi til stranda. Det var bygd opp mange luksusleiligheter ved disse strendene. Mange Hong Kong kinesere og andre investerer i luksusboliger. Det var sent i badesesongen og strendene var derfor folketomme. Vi hadde stranda nesten for oss selv. Bare noen fiskere og selgere gikk rundt. Vi lå og solte oss og slappet av i noen timer. Det var et kaldt drag i lufta så det fristet lite å bade. Vi møttes til lunsj og spiste ved en nesten tom markedsplass. Det var forbausende få mennesker å se denne dagen. Det var en uvanlig opplevelse på denne turen.

Tirsdag 8/10 Dette var typisk den varmeste og beste dagen vår. Den skulle vi tilbringe på toget tilbake til Beijing. Togturen tilbake ble slitsom fordi det var så varmt. Noen spilte kort, leste eller hørte på musikk. Det var godt å komme tilbake til Beijing. Det nye hotellet vårt lå mye mer sentralt, men hadde også mye lavere standard. Badene var imidlertid bra, så vi var stort sett fornøyde.

Onsdag 9/10 Vi spiste en enkel frokost på rommet. Været var nydelig og vi tok buss og T-bane ned til Den himmelske freds plass. Trafikken var nærmest kaotisk, men det går egentlig utrolig bra. Den himmelske freds plass er den største plassen i verden . Det er plass til 1 million mennesker her. Plassen var virkelig enormt stor. Den var pyntet med store mengder blomster på grunn av Nasjonaldagen. Under studentopprøret i 1989 bodde det 100 000 studenter her i 56 dager. I Maos minnehall på den sørlige delen ligger Mao. Den ble bygget etter hans død og det var lange køer for å komme inn der. Vi så også på martyrmonumentet og parlamentet. Ved inngangen til Den forbudte by (Den himmelske freds port) henger det et stort portrett av Mao. Det er visstnok det eneste portrettet som henger offentlig av han.

Etterpå var vi innom Peking hotell, et luksushotell i særklasse. Det var gammelt og utrolig flott. Etter å ha beundret luksusen dro vi videre på en overfylt buss til National Art Gallery. Det viste samtidskunst fra Kina. Deretter dro videre med buss til Beihai-parken. Den var fra gammelt av en keiserpark som tilhørte Den forbudte by. Det var en vakker park rundt en innsjø. Under kulturrevolusjonen benyttet kona til Mao den som sin private park. Her ligger en av Beijings flotteste restauranter. Den serverer en keisermeny med 74 retter. Vi spiste imidlertid ikke der, men på den berømte KFC (Kentucky fried chicken).

Torsdag 10/10 Vi besøkte en liten kirke på formiddagen. Den het St. Michael Church. Det er religionsfrihet i Kina. Menighetene har lov å møtes i kirker og privat, men det er ikke lov å forkynne offentlig på gatene eller i skolene. Etter kirkebesøket dro vi på handletur i en av handlegatene. Det var et forholdsvis billig sted med mange mennesker. Her måtte man prute på prisene. Silke, sko og klær var billig her.

På kvelden dro noen av oss for å se en kinesisk opera. Når man skal ut på noe i Beijing bør man ha god tid og mye tålmodighet. Vi trodde vi hadde kjempegod tid helt til vi satte oss i taxien. Den ble imidlertid stående stille i kø. Vi forstod ikke hvor vi var eller hva han sa. Det eneste vi forstod var at Beijing er veldig stor. Vi rakk stykket så vidt det var og hadde en fantastisk fin kveld.

Fredag 11/10 Idag var det fridag og handledag. Noen av oss sto tidlig opp og tok bussen til Tian Tan eller Himmelens tempel. Det lå i en kjempestor park og her kunne vi brukt hele dagen. Templene og plassen rundt var singulære. De var forskjellige fra det vi hadde sett før. Senere dro vi for å handle i Silkegaten.

På kvelden var vi på besøk hos et gammelt kinesisk par som Chang kjente godt. Vi fikk servert frukt og snacks. Det var et koselig og veldig spesielt møte. Han var kunstner og malte kinesisk "kalligrafi". Senere dro vi på stamrestauranten og spiste for siste gang. Det var vemodig.

Lørdag 12/10 Vi pakket og dro fra hotellet i 10 tiden. På flyplassen tok vi farvel med Chang vår venn og ledsager under hele oppholdet. Det ble lenge å vente på flyplassen. Flyet var 6 timer forsinket. Det gjorde ikke oss så mye. Vi skulle jo uansett overnatte på flyplassen i Moskva. Vi brukte tiden til kortspill og å lese.

Reisen til Moskva gikk greitt. Vi fant en krok i transitthallen på flyplassen og la oss ned. Det ble ikke så mye søvn, men vi fikk iallfall slappet av.

Det var både rart og god å komme hjem til Oslo etter et kjempeflott opphold i Kina.