Den store Englandsturen

Det har seg slik at Forsøksgymnaset i Oslo er i besittelse av en buss. Et nydelig eksemplar av arten faktisk. En Scania 60modell med ekte Lier karosseri. Det har seg også slik at lærer Rolf Melheim er i besittelse av et førerkort i klasse A og B. Et par ganger i året, ofte i forbindelse med ferier eller studieturer, reiser Rolf, en gjeng med elever og en grønn buss ut i verden. Dette er historien om den gangen 3. samfunn la ut på langtur.

Bussturen til 3. samfunn ble unnfanget ca. et halvt år før avreisen fant sted på Rolfs kontor (Rolf var skoleleder). Der ble hoder lagt i bløt og de første spirene til turen begynte å gro. Saken ble fort tatt opp på et klassemøte, og de aller fleste var positivt innstilt. Opprinnelig var planen en reise til Frankrike, Spania og Italia i en måned (Dette ble seinere endret). Meningen med turen var å få et to timers valgfag, samtidig som vi ville bedre det sosiale samholdet i klassen.

Påmeldingen gikk greit og noe stort økonomisk løft skulle det heller ikke bli (1000 kr). Så den daværende 2. samfunn kunne gå til sommerferien med en busstur å glede seg til.

Klassen endret reisemålet rett etter ferien fra Frankrike til England. Grunnen var hovedsaklig språket. Skulle man få skikkelig kontakt med befolkningen var det viktig å kunne gjøre seg forstått. Dernest ble det betraktelig mindre kjøring ved å velge England. Reisen ble også kuttet ned fra fire til tre uker. Turen skulle legges til skolens to temauker (to uker hvor alle elevene på FGO kan velge temaer å fordype seg i uavhengig av klasse) pluss en uke til, så planleggingen måtte komme fort i gang. 3. samfunn delte seg inn i grupper og satte i gang. Arbeidet foregikk etter skoletid, innimellom alle timene og ellers når det var tid.

Faggruppa tok seg av det faglige opplegget og forberede et større gruppearbeid med turens tre hovedtemaer: Kystfiske, storbyproblemer og nasjonalisme i Wales. Deltagerne ble fordelt på disse tre emnene og fikk i oppgave å lage en innledning hver, med problemstillinger. Seinere ble dette lagt fram for klassen i plenum.

Planlegginqsgruppas oppgaver var å legge opp reiseruta i detalj etter retningslinjer gitt fra klassen. Dette viste seg å være et ganske komplisert arbeid, da man måtte ta hensyn til overnattingsmulighetene på hvert enkelt sted.

Økonomigruppa var en gruppe som hadde mye med planleggingsgruppa å gjøre. Dens oppgave var å beregne alle kostnader: Diesel, mat, overnattinger, kilometeravgift, fergebilletter osv., samtidig som de skulle bestille fergebilletter og samle inn mest mulig penger.

For å gjøre det billigere for hver enkelt elev, skulle klassen sammen arrangere et loppemarked og loppemarkedsgruppa hadde en stri tørn med å sette annonser i aviser, organisere telefonvakt, få tak i bil til å hente lopper med; kort sagt en masse praktiske oppgaver. Selve loppemarkedet må karakteriseres som vellykket, ialt kom det inn ca. 6000 kr.

Sist, men klassisk nok ikke minst, kommer bussgruppa, en gjeng med tapre helter som i regn såvel som sol lå under bussen å skrudde og banna. Men til slutt fikk de bussen i gang og turen var redda.

Dette var et lite bilde av forberedelsene til "Den store Englandsturen". Det er erfaringene vi gjorde, som blir presentert i dette heftet. Erfaringene var mange og forskjellige. Vi har valgt å presentere både positivt som mindre positivt, så mye som mulig for å gi et så helhetlig bilde som mulig. Kanskje kan dette heftet også inspirere andre til å gjøre noe liknende.

Altså: En grytidlig søndagsmorgen i oktober, mens doggen enda lå tett over Akerselva og en liten fugl forsiktig prøvde å plystre noen morgenstrofer, og mens byen fremdeles sov, rullet en liten (egentlig ganske stor, 45 seters) grønn buss ut av Oslos gater med foreløpig kurs for Gøteborg. Der skulle den etter noe ventetid få kjøre inn på fergen til Frederikshavn.

Vel ombord fikk vi øye på en liten losbåt som kom putrende etter for å nå oss igjen. Og hvem andre kom ikke spaserende inn på båten enn Siri. Hun hadde ikke kommet med i Gøteborg. Ja, ja, sånn kan det gå.

Turen gikk videre over Danmarks fastland neste dag (etter en overnatting i Frederikshavn) til Esbjerg. Her rullet vi inn på Newcastlebåten.

Få visste vel hva vi gikk til: Et døgn over Nordsjøen i full storm er ikke å spøke med ... Utpå dagen den 13. oktober, etter sammenlagt å ha tilbrakt adskillige timer på toalettet, ble land oppdaget. Ah, hvor vidunderlig! En liten smal grønn stripe.

Slik hadde det seg at 21 hvitgrønnlige FGO’ere beveget seg sakte nedover landgangen, og noe skjelvende satte sine ben på ENGELSK LANDJORD. Tross alt, gleden var stor!

Etter å ha gjenvunnet noe av den opprinnelige hudfargen, rullet bussen ut på de engelske veier ... til Saltburn by the sea.

Ekskursjon:

Slaget i Barnsley

Lørdag bestemte vi oss for å reise til Barnsley (Vi er Petter og Øyvind, og Rolf og Fredrik delt i to grupper). Hensikten med reisen var å belyse de tre temaene ungdom, fremmedarbeidere og økonomi i en mindre britisk by. Forkunnskapene var relativt beskjedne.

Barnsley var en eldre, tradisjonsrik gruveby, antakelig på størrelse med Drammen. Kullgruvedrift var den viktigste næringsveien. Fire selskaper dominerte driften i dag. Tidligere hadde et større antall eksistert. Gruvene gikk for øyeblikket bra, noe som betydde at Barnsley var bedre stillet enn andre byer i England når det gjaldt sysselsetting. Endel arbeidsplasser fantes også innenfor handelsnæringen.

Byen var utseendemessig preget av et moderne cityliknende sentrum med butikker, kontorer og restauranter. Omkring sentrum lå eldre små boligområder bygget i murstein. Her lå også en mengde koselige puber. Antallet fremmedarbeidere var lavt, noe som skiller stedet fra større britiske byer.

Det første vi observerte, mens vi sittende på en benk nøt vår nylig innkjøpte niste, var at byen var full av fotballsupporters og et større antall politi. Barnsley skulle spille mot Newcastle den ettermiddagen. Sentrum sydet av mennesker. Stemningen var rolig, men kanskje en tanke anspent.

Da plutselig sprang en dør opp, rett ovenfor vår benk. Ungdom veltet ut under høye hyl fra White Horse Pub. Det singlet i glass. En brølte: "You dammed bastards".

Kampene mellom supportergjengene hadde startet. Et øyeblikk senere hørte vi politisirener. Fire politibiler ankom, derav en marje. Tre ungdommer ble kjørt bort og puben ble stengt.

Da politiet var forsvunnet begynte regulære gatekamper mellom fotballtilhengerne. Kampene rullet fram og tilbake. Flasker og stein ble kastet, også mot de tilstormende politifolkene. Folk som var på handletur trakk seg redde og skrekkslagne tilbake mot husvegger og inn i butikker.

Ungdommene opptrådte i gjenger på 20 30 stk. "Gang Warfare", som en av politimennene seinere karakteriserte det, "is very hard to combat". Folkets reaksjoner var ikke nådige: Uttalelser som: "What we need is a machinegun" og "This should the army deal with", ble avhørt. De vi snakket med seinere, ga uttrykk for sjokk og fortvilelse over det de hadde sett.

"The baptism" a way out?

Da fotballkampen var i gang, beveget vi oss oppover i byen. Vi prøvde å komme i kontakt med en eldre fyr for å få flere opplysninger om Barnsley, men han trodde vi var religiøse, så det ble det ikke noe av. Lenger ned passerte vi en baptistkirke. Vi bestemte oss for å gå inn.

Inne var forberedelsene i gang med "get together"møte. Vi ble hjertelig mottatt av formann og sekretær for den hundre personer store menigheten: "Warmly welcome, brothers from Norway", ble sagt så alle hørte det. Pastoren for menigheten ledet først en kort seremoni. Etter å ha sunget fire vers av salme 354, forrettet pastoren og ba en kort bønn, avspilte så på kassettspiller appeller om åndelig og finansiell støtte fra ledelsen i London. Det finansielle ble unektelig viet størst plass. Pengene skulle brukes til "mission at home and overseas". Baptistene hadde misjonærer i Angola, Tanzania, Brasil, de vestindiske øyer, India, Hong Kong og gud vet hvor.

Vi hadde flere interessante samtaler med våre baptistiske venner, som det vil føre for langt å komme inn på her.

Konklusjonen:

Var tid i Barnsley var begrenset til en dag. Våre konklusjoner bygger derfor bare på inntrykk:

Det sosiale miljø og den sosiale orden synes å være relativt stabil og tradisjonstyrt. Dette forstyrres imidlertid sterkt i forbindelse med fotballkamper. De preger byen med rå, uhemmet gjengvold. Nesten uten unntak består disse gjengene av gutter mellom I7 og 22 år.

Samfunnet svarer med politi og tildels brutal vold. Den øvrige befolkning er oppgitt og rådvill og synes ikke å ha noen forklaring på årsakene til problemet.

Dette kan heller ikke vi besvare klart. Vi tror det må knytte seg til sterkt autoritær oppdragelse, utvikling av sterke subkulturer hos ungdommen, økonomiske nedgangstider, arbeidsløshet, desillusjonisme, alkohol, politiets voldsbruk og utvikling av et innercity uten boliger (hvor den sosiale kontrollen er lav).

Fredrik & Rolf