|
Den store
Englandsturen
Det har seg
slik at Forsøksgymnaset i Oslo er i besittelse av en buss.
Et nydelig eksemplar av arten faktisk. En Scania 60modell med
ekte Lier karosseri. Det har seg også slik at lærer
Rolf Melheim er i besittelse av et førerkort i klasse A
og B. Et par ganger i året, ofte i forbindelse med ferier
eller studieturer, reiser Rolf, en gjeng med elever og en grønn
buss ut i verden. Dette er historien om den gangen 3. samfunn la
ut på langtur.
Bussturen til
3. samfunn ble unnfanget ca. et halvt år før avreisen
fant sted på Rolfs kontor (Rolf var skoleleder). Der ble
hoder lagt i bløt og de første spirene til turen
begynte å gro. Saken ble fort tatt opp på et klassemøte,
og de aller fleste var positivt innstilt. Opprinnelig var planen
en reise til Frankrike, Spania og Italia i en måned (Dette
ble seinere endret). Meningen med turen var å få et
to timers valgfag, samtidig som vi ville bedre det sosiale samholdet
i klassen.
Påmeldingen
gikk greit og noe stort økonomisk løft skulle det
heller ikke bli (1000 kr). Så den daværende 2. samfunn
kunne gå til sommerferien med en busstur å glede seg
til.
Klassen endret
reisemålet rett etter ferien fra Frankrike til England. Grunnen
var hovedsaklig språket. Skulle man få skikkelig kontakt
med befolkningen var det viktig å kunne gjøre seg forstått.
Dernest ble det betraktelig mindre kjøring ved å velge
England. Reisen ble også kuttet ned fra fire til tre uker.
Turen skulle legges til skolens to temauker (to uker hvor alle elevene
på FGO kan velge temaer å fordype seg i uavhengig av
klasse) pluss en uke til, så planleggingen måtte komme
fort i gang. 3. samfunn delte seg inn i grupper og satte i gang.
Arbeidet foregikk etter skoletid, innimellom alle timene og ellers
når det var tid.
Faggruppa tok
seg av det faglige opplegget og forberede et større gruppearbeid
med turens tre hovedtemaer: Kystfiske, storbyproblemer og nasjonalisme
i Wales. Deltagerne ble fordelt på disse tre emnene og fikk
i oppgave å lage en innledning hver, med problemstillinger.
Seinere ble dette lagt fram for klassen i plenum.
Planlegginqsgruppas
oppgaver var å legge opp reiseruta i detalj etter retningslinjer
gitt fra klassen. Dette viste seg å være et ganske komplisert
arbeid, da man måtte ta hensyn til overnattingsmulighetene
på hvert enkelt sted.
Økonomigruppa
var en gruppe som hadde mye med planleggingsgruppa å gjøre.
Dens oppgave var å beregne alle kostnader: Diesel, mat, overnattinger,
kilometeravgift, fergebilletter osv., samtidig som de skulle bestille
fergebilletter og samle inn mest mulig penger.
For å
gjøre det billigere for hver enkelt elev, skulle klassen
sammen arrangere et loppemarked og loppemarkedsgruppa hadde en stri
tørn med å sette annonser i aviser, organisere telefonvakt,
få tak i bil til å hente lopper med; kort sagt en masse
praktiske oppgaver. Selve loppemarkedet må karakteriseres
som vellykket, ialt kom det inn ca. 6000 kr.
Sist, men klassisk
nok ikke minst, kommer bussgruppa, en gjeng med tapre helter som
i regn såvel som sol lå under bussen å skrudde
og banna. Men til slutt fikk de bussen i gang og turen var redda.
Dette var et
lite bilde av forberedelsene til "Den store Englandsturen".
Det er erfaringene vi gjorde, som blir presentert i dette heftet.
Erfaringene var mange og forskjellige. Vi har valgt å presentere
både positivt som mindre positivt, så mye som mulig
for å gi et så helhetlig bilde som mulig. Kanskje kan
dette heftet også inspirere andre til å gjøre
noe liknende.
Altså:
En grytidlig søndagsmorgen i oktober, mens doggen enda lå
tett over Akerselva og en liten fugl forsiktig prøvde å
plystre noen morgenstrofer, og mens byen fremdeles sov, rullet en
liten (egentlig ganske stor, 45 seters) grønn buss ut av
Oslos gater med foreløpig kurs for Gøteborg. Der skulle
den etter noe ventetid få kjøre inn på fergen
til Frederikshavn.
Vel ombord fikk
vi øye på en liten losbåt som kom putrende etter
for å nå oss igjen. Og hvem andre kom ikke spaserende
inn på båten enn Siri. Hun hadde ikke kommet med i Gøteborg.
Ja, ja, sånn kan det gå.
Turen gikk videre
over Danmarks fastland neste dag (etter en overnatting i Frederikshavn)
til Esbjerg. Her rullet vi inn på Newcastlebåten.
Få visste
vel hva vi gikk til: Et døgn over Nordsjøen i full
storm er ikke å spøke med ... Utpå dagen den
13. oktober, etter sammenlagt å ha tilbrakt adskillige timer
på toalettet, ble land oppdaget. Ah, hvor vidunderlig! En
liten smal grønn stripe.
Slik hadde det
seg at 21 hvitgrønnlige FGOere beveget seg sakte nedover
landgangen, og noe skjelvende satte sine ben på ENGELSK LANDJORD.
Tross alt, gleden var stor!
Etter å
ha gjenvunnet noe av den opprinnelige hudfargen, rullet bussen ut
på de engelske veier ... til Saltburn by the sea.
Ekskursjon:
Slaget i Barnsley
Lørdag
bestemte vi oss for å reise til Barnsley (Vi er Petter og
Øyvind, og Rolf og Fredrik delt i to grupper). Hensikten
med reisen var å belyse de tre temaene ungdom, fremmedarbeidere
og økonomi i en mindre britisk by. Forkunnskapene var relativt
beskjedne.
Barnsley var
en eldre, tradisjonsrik gruveby, antakelig på størrelse
med Drammen. Kullgruvedrift var den viktigste næringsveien.
Fire selskaper dominerte driften i dag. Tidligere hadde et større
antall eksistert. Gruvene gikk for øyeblikket bra, noe som
betydde at Barnsley var bedre stillet enn andre byer i England når
det gjaldt sysselsetting. Endel arbeidsplasser fantes også
innenfor handelsnæringen.
Byen var utseendemessig
preget av et moderne cityliknende sentrum med butikker, kontorer
og restauranter. Omkring sentrum lå eldre små boligområder
bygget i murstein. Her lå også en mengde koselige puber.
Antallet fremmedarbeidere var lavt, noe som skiller stedet fra større
britiske byer.
Det første
vi observerte, mens vi sittende på en benk nøt vår
nylig innkjøpte niste, var at byen var full av fotballsupporters
og et større antall politi. Barnsley skulle spille mot Newcastle
den ettermiddagen. Sentrum sydet av mennesker. Stemningen var rolig,
men kanskje en tanke anspent.
Da plutselig
sprang en dør opp, rett ovenfor vår benk. Ungdom veltet
ut under høye hyl fra White Horse Pub. Det singlet i glass.
En brølte: "You dammed bastards".
Kampene mellom
supportergjengene hadde startet. Et øyeblikk senere hørte
vi politisirener. Fire politibiler ankom, derav en marje. Tre ungdommer
ble kjørt bort og puben ble stengt.
Da politiet var forsvunnet begynte regulære gatekamper mellom
fotballtilhengerne. Kampene rullet fram og tilbake. Flasker og stein
ble kastet, også mot de tilstormende politifolkene. Folk som
var på handletur trakk seg redde og skrekkslagne tilbake mot
husvegger og inn i butikker.
Ungdommene opptrådte
i gjenger på 20 30 stk. "Gang Warfare", som en
av politimennene seinere karakteriserte det, "is very hard
to combat". Folkets reaksjoner var ikke nådige: Uttalelser
som: "What we need is a machinegun" og "This should
the army deal with", ble avhørt. De vi snakket med seinere,
ga uttrykk for sjokk og fortvilelse over det de hadde sett.
"The baptism"
a way out?
Da fotballkampen
var i gang, beveget vi oss oppover i byen. Vi prøvde å
komme i kontakt med en eldre fyr for å få flere opplysninger
om Barnsley, men han trodde vi var religiøse, så det
ble det ikke noe av. Lenger ned passerte vi en baptistkirke. Vi
bestemte oss for å gå inn.
Inne var forberedelsene
i gang med "get together"møte. Vi ble hjertelig
mottatt av formann og sekretær for den hundre personer store
menigheten: "Warmly welcome, brothers from Norway", ble
sagt så alle hørte det. Pastoren for menigheten ledet
først en kort seremoni. Etter å ha sunget fire vers
av salme 354, forrettet pastoren og ba en kort bønn, avspilte
så på kassettspiller appeller om åndelig og finansiell
støtte fra ledelsen i London. Det finansielle ble unektelig
viet størst plass. Pengene skulle brukes til "mission
at home and overseas". Baptistene hadde misjonærer i
Angola, Tanzania, Brasil, de vestindiske øyer, India, Hong
Kong og gud vet hvor.
Vi hadde flere
interessante samtaler med våre baptistiske venner, som det
vil føre for langt å komme inn på her.
Konklusjonen:
Var tid i Barnsley
var begrenset til en dag. Våre konklusjoner bygger derfor
bare på inntrykk:
Det sosiale
miljø og den sosiale orden synes å være relativt
stabil og tradisjonstyrt. Dette forstyrres imidlertid sterkt i forbindelse
med fotballkamper. De preger byen med rå, uhemmet gjengvold.
Nesten uten unntak består disse gjengene av gutter mellom
I7 og 22 år.
Samfunnet svarer
med politi og tildels brutal vold. Den øvrige befolkning
er oppgitt og rådvill og synes ikke å ha noen forklaring
på årsakene til problemet.
Dette kan heller
ikke vi besvare klart. Vi tror det må knytte seg til sterkt
autoritær oppdragelse, utvikling av sterke subkulturer hos
ungdommen, økonomiske nedgangstider, arbeidsløshet,
desillusjonisme, alkohol, politiets voldsbruk og utvikling av et
innercity uten boliger (hvor den sosiale kontrollen er lav).
Fredrik &
Rolf
|