Kjære nye elev

Forsøksgymnaset i Oslo (FGO) ble startet i 1967 av elever som mistrivdes i det tradisjonelle autoritære skolesystemet, og som ønsket å starte en skole hvor elever og lærere sammen skulle ta ansvar for skolen. I 1966 ble det laget løpesedler som ble delt ut på skoler i Oslo, hvor man oppfordret folk som var interessert i å starte en alternativ skole, til å ta kontakt med initiativtakerne. 60 personer viste interesse, og disse utarbeidet vedtekter og retningslinjer for den nye skolen. De fikk ansatt lærere, og valgt "rektor", og etter flere søknader kom skolen igang høsten 1967.

FGOs første tilholdssted var på Tøyen, der man brukte syv klasserom, en korridor og en tegnesal. Det var trangt om plassen, og allerede neste høst flyttet skolen inn i nye lokaler i Hammersborg skole, som i over hundre år hadde huset skoler av forskjellig slag. Men den ærverdige bygningen sto åtte år senere overfor et bystyrevedtak om rivning. Kampen for å redde det gamle huset ble hard, men førte ikke frem, og i 1976 var FGO igjen på flyttefot. Fra 1976 til 1991 holdt skolen hus i Tøyenhagen skole i Lakkegata. Den ble imidlertid flyttet igjen, og vi holder for tiden til i lokaler på Linderud.

Skoledemokrati

På Forsøksgymnaset praktiserer vi skoledemokrati til den ytterste konsekvens; flat struktur og medbestemmelsesrett for alle, både når det gjelder skolens "ytre" forhold, og dens indre liv, f.eks. arbeidsform i de enkelte fag. På den måten legger vi grunnlaget for en selvstendighet i skolearbeidet som vanskelig oppnås i det ordinære skoleverket, samtidig som skolens medlemmer gjør viktige erfaringer i demokratisk praksis og demokratisk ansvar.

Klassemøtet

En av grunnenhetene i skoledemokratiet er klassemøtet. Det holdes en gang i uka. På klassemøtet drøftes spørsmål som har med klassens arbeid og trivsel å gjøre, f.eks. om undervisningsformer, og man drøfter viktige saker som skal opp på A-møtet. Klassemøtet ledes av klassens tillitselev, og klasseforstander deltar på linje med elevene.

A-møtet

A-møtet (allmannamøtet) er det viktigste organet på skolen. Det er skolens "folke-forsamling" og debattforum, og det har myndighet til å avgjøre alle saker som angår skolen. F.eks. blir skoleledelsen, som erstatter den vanlige rektor, valgt på A-møtet. Sakene blir avgjort ved at det holdes valg, og alle skolens medlemmer kan være med å stemme, det vil si både elever og lærere. På A-møtet tar altså elever og lærere sammen ansvaret for skolens anliggender. Det som blir vedtatt på A-møtet, er bindende for alle.

All informasjon som gjelder skolen, blir gitt på A-møtet. Her blir referater fra skolens andre organer, spesielt Rådet, opplest og godkjent.

A-møtet blir planlagt av et styre (A-styret), som består av 4 elever og en lærer, som velges for et halvt år av gangen.

Rådet

Rådet er skolens utøvende myndighet, dens "regjering". Alle rådsvedtak må imidlertid godkjennes av A-møtet. Rådet bestemmer over den delen av budsjettet som ikke er faste utgifter, og det forbereder saker for A-møtet.

Saker som angår enkeltpersoner - f.eks. søknad om permisjon eller opptak midt i skoleåret, tas opp i rådet. Rådet er ansvarlig for opptak av nye elever, og ansettelse av lærere.

Rådet består av 4 elever og 4 lærere. Tre av elevene blir valgt fra hvert enkelt klassetrinn, mens en elev blir valgt fra A-møtet.

L/T-møtet

L/T-møtet er et fast møteforum for lærere og tillitsvalgte. Der drøftes en rekke saker vedrørende skolens organisasjon, administrasjon og pedagogikk. Her kan man ta opp spørsmål om det daglige arbeid i klassene, planlegging og evaluering av prosjekter, og mye mer.

Grupper

I tillegg til de faste møtene, har skolen en rekke grupper av elever og lærere som arbeider med saker som er viktige for skolen:

- infogruppe, som har som oppgave å sende ut informasjon til potensielle elever. Det er blant annet infogruppa som har laget det heftet du nå leser. Infogruppa bistår også rådet med opptak av nye elever.

- pedagogikkgruppe, som jobber med den pedagogiske delen av skolen.

Temauker

Hvert år har vi en eller to temauker, hvor vi opphever timeplanen og fordyper oss i ett eller flere emner. Her står elevene fritt til å kunne organisere egne temaer. Noen elevorganiserte temaer vi har hatt er internasjonal politikk, Oslohistorie, Akerselva, dyrevern, seng (du leste riktig), Jesus, fotoprosjekt, og ekskursjoner ut i skogen.

Språkreiser/studiereiser har vi også lagt til disse ukene. Annet hvert år organiserer vi f.eks turer til Kina eller Russland. Vi har også hatt reiser til Island, Frankrike, England, USA, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Spania, Kenya, Egypt og Danmark.

Fagene

FGO er en offentlig skole med allmennfaglig studieretning. Elevene på 2. og 3. trinn får stort sett ikke standpunktkarakterer, fordi vi mener dette skaper et bedre forhold mellom elever og lærere, og vi har derfor få prøver. Elevene går med andre ord opp som privatister i de fleste fag, og man får fullverdig artium (studiekompetanse) hvis man består alle fagene.

Obligatoriske fag og studieretningsfag

1. klasse er lik for alle, og består for det meste av obligatoriske fag. 1. klasse avsluttes med avgangs eksamen i naturfag, matematikk, engelsk og samfunnslære.

I 2. og 3. klasse velger elevene studieretningsfag blant språk-, samfunns-, medie- og naturfag:

 

2. klasse	3. klasse
C-Språk (spansk)	C-Språk (spansk)
Matte (2 Mx/2My)	Matte (2 Mx/2My)
Fysikk (2 Fy)	Fysikk (2 Fy)
Kjemi (2 Kj)	Kjemi (2 Kj)
Biologi (2 Bi)	Biologi (2 Bi)
Engelsk 3 timer	Engelsk 5 timer
Engelsk 5 timer	Politisk idehistorie
Sosialøkonomi	Samfunnskunnskap
Samfunnskunnskap	Mediekunnskap
Mediekunnskap

Man må ha 15 timer studieretningsfag fordelt over 2. og 3. klasse. Ett av fagene (minst) må gå over to år og ha sammenlagt minst 8 timer (dette kalles fordypningsfaget).

Valgfag

Elevene velger valgfag ut fra sine egne interesser. Vanlige valgfag som skolen kan tilby er Form & Farge, Internett, psykologi, musikk, drama, foto og kunsthistorie. Elevene står dessuten fritt til å organisere sine egne valgfag. Du må ha egen fagplan og kontakt med en lærer. Har du en spesiell interesse du gjerne vil fordype deg i, kan du søke rådet om å få det godkjent som valgfag. Dette kan være alt fra hestehold til norrøn litteratur.