Finnes det litt rettferdighet?
Kommentar til Aftenpostens oppslag 02.10.03

Forsøksgymnaset i Oslo (FGO) stiller seg uforstående og sjokkert ovenfor Skoleetatens vurderinger og konklusjoner gjengitt i Aftenposten. Hendelsene notatene grunner i er tatt helt ut i fra sin sammenheng, forvridd, overdrevet og bygger på kun én persons uttalelser. Så godt som ingen andre ved skolen er enig med uttalelsene, noe som tyder på at flere sider burde vært hørt i disse sakene. Er det tilfredsstillende saksbehandling å informere Oslos politikere bare på grunnlag av ett syn?
Det er av vår oppfatning at daværende skoleleder var på kant med brorparten av skolens medlemmer i hvordan styre skolen. Man kan selvfølgelig spekulere i hvordan disse notatene ble til, om noen ble lovet posisjoner eller lignende, men det vil neppe gagne noen.
Notatene tilsier at hendelsene er hentet fra en begrenset periode hvor ingen kan legge skjul på at FGO gjennomgikk tøffe tak. Flytting med påfølgende skolehverdag i en bygning hvor totalrenovering pågikk, fører forståelig nok til stress og indre konflikter. I stedet for å hjelpe skolen, velger altså Skoleetaten å kjøre den kjappe, enkleste veien – mot nedleggelse.

Under følger våre kommentarer og oppklaringer.
Assisterende skoledirektør Kjell Richard Andersen skriver at «skolen er preget av uklare roller og styringslinjer». Dette er for oss ganske underlig i og med at Skoleetaten har godkjent Forsøksgyms særegne vedtekter som slår klart fast at Allmannamøtet er skolens øverste og viktigste organ hvor alle medlemmer har lik stemmerett.
Det hevdes i denne sammenheng at «rektor er uten mandat og myndighet».

Skoleledelsen velges blant skoles lærerstab på allmannamøte. Ledelsen velges nettopp fordi medlemmene har tro på hvordan vedkommende vil være skolens ansikt utad og verne om skolens demokratiske egenart. Man kan her trekke paralleller til stortings- og kommunevalg hvor det handler om å fremstå som mest troverdig.. Fordi daglige og eksistensielle saker skal stemmes over på allmannamøte, kan ledelsen bli nedstemt som alle andre. Dette gir vedtektene klart uttrykk for.
Som skoleleder ved Forsøksgymnaset har man ikke like mye makt og autoritet som ved en vanlig videregående skole. Her har skolen stått fast ved de originale prinsippene fra 1967 om at man ønsker en demokratisk skole uten autoritære maktskiller.

«Den interne rekrutteringsprosessen er ikke i stand til å tilfredsstille Oslosskolens kvalitetskriterier til en rektor». Dette stemmer ikke. Skolens ledere har tilfredsstilt de formelle kravene der er. Hvordan kan det ellers forklares at etaten har tilsatt flere av dem i ledelsen på andre skoler uten videre kursing?

Påstanden om at Byrådet ikke har noen oversikt over elevenes karakterer fordi de går opp som privatister, er helt uforståelig. Nettopp fordi elevene går opp som privatister til en ekstern offentlig eksamen i regi av Privatistkontoret, og rent teknisk er gitt en spesiell kode ved oppmeldingen, skulle Byrådet og Skoleetaten ha full innsynsmulighet i karakterene. Privatistkontoret er dessuten nylig organisert som en del av Skoleetaten.
Privatisteksamen frigir mye tid hos både lærer og elev. Ansvar for egen læring er et vedvarende pedagogisk prosjekt og elevene har en reell påvirkningsmulighet innenfor de forskjellige pensa.

Det hevdes «skolen er ute av stand til å forstå forutsetninger og rammer for moderne skoledrift». Hva er moderne skoledrift? En ren institusjon hvor lærerne er autoritære sendere og elever passive mottakere? Hvis det er hva som menes, er påstanden riktig.
FGO-elever får en unik mulighet til å forstå og praktisere et levende demokrati. Tar man deltagelsen ved siste valg i betraktning, ser man hvor aktuell en demokratisk opplæring er.

Som elev lærer man møteteknikk, argumentasjon ved debatter, å trekke viktige konklusjoner, men viktigst av alt – hvordan å være medmenneske i et samfunn. Man utvikler egne meninger og idealer, og blir mer styrket mot manipulasjon. Så derfor er påstanden om at elever har blitt manipulert inn i allianser mot ledelsen av lærere, særdeles lite sannsynlig.

FGO følger Skoleetatens lover for håndtering av konfidensielle og sensitive saker, personalsaker og lignende. Elever har ikke tilgang til slike saker da de ikke kommer opp i noen av skolens organer. For øvrig er medlemmer av Rådet/Driftsstyret og ulike komiteer underlagt vedvarende taushetsplikt.

Angående punktet om «dokumentforfalskning»; hendelsen er knyttet til valgkomiteen for siste skoleledervalg. Grunnet taushetsplikt kan undertegnende ikke gi ut annen informasjon om denne saken annet at det ikke noe som helst sted i dokumentet sto skrevet at det var fortrolig/konfidensielt/unntatt offentligheten eller annet som kunne tyde på dette. At en lærer har fått skriftlig påtale for «dokumentforfalskning» med bakgrunn i dette er derfor aldeles uforståelig. Kun daværende rektors stemme ble hørt i denne saken.

En annen uforståelig påstand er at «skolen har liten/ingen kontakt med andre skoler». Våre skoleledere har alltid deltatt på kurs og møter i regi av skoleetaten og vært i hyppig kontakt med andre skoler gjennom det. Rådgiver deltar på kurs og møter for rådgivere i Osloskolen og har jevnlige møter med PPT, og deltar på deres kurs. Tillitsvalgte for utdanningsforbundet deltar på kurs og samlinger, og deltar i nettverk som etableres på tvers av skoler.
Elevene deltar i Elevorganisasjonen og vi har i flere år hatt styremedlemmer som elever som igjen har kontakt med elever fra skoler over hele Norge. For 2 år siden arrangerte vi en demokratikonferanse med 150 deltakere fra elevråd over hele landet, og interesserte pedagoger. Norsklærerne har deltatt i nettverk for lese-og skrivevansker. Vi har deltatt i Lesestafetten i regi av Deichmanske bibliotek. Nettopp fordi vi er så få lærere på skolen søker våre lærer ut til kontakt med lærere på andre skoler, spesielt media og realfag. En av lærerne har vært kursholder for skoleetaten i data gjennom flere år, og undervist 40 lærere fra ulike skoler i lærer-IKT. En annen lærer leder Engelskforum i Utdanningsforbundet og har gjennom det kontakt med engelsklærerne i Oslo og Akershus. En annen lærer har delt stilling og jobber på to skoler.
Sist, men ikke minst, er vi samboere med en annen skole, før var det Bjerke vgs., nå er det Oslo Voksenopplæring, og vi har stor glede av det daglige samarbeidet med dem, på ulike områder. Forøvrig har vi en internasjonal lærerstab som har et bredt kontaktnett i ulike miljøer. Skolen er en del av et nettverk av alternative skoler i Europa, og er eneste norske skole med avleggere i Danmark og Frankrike. I fjor hadde vi besøk av ti italienske lærere midt opp i murpuss og borring. Hvordan kan dette omtales som liten/ingen kontakt?

Opp igjennom har FGO vært redningen for mange elever. Skolens struktur, lærernes intense vilje til å hjelpe og det unike mobbe- og rasismefrie miljøet er hovedgrunnene til dette. Mange av disse elevene kommer fra svært belastede miljøer, har psykiske/fysiske problemer eller forskjellige problematiske opplevelser blant annet fra andre skoler. Hvorfor havner de nettopp på FGO? Er det noen i byråkratiet som bryr seg om det? Ønsker man ikke at alle skal ha en reell mulighet til å fullføre videregående utdanning? Ingen er «gjennomsnittseleven». Det vil alltid være forskjeller, men det er ikke alltid at det blir akseptert og respektert. Å føle at man betyr noe og ser at man utvikler seg til å bli et individ som kan ta del av et samfunn, er essensielt innen selvrealisering. Kanskje politikerne og Skoleetaten burde se på Maslows behovspyramide en gang til?

Det er riktig at skolen siste år ikke bedrev noen nye pedagogiske forsøk, men dette skyldtes i stor grad flyttingen og at skolen i et helt skoleår i praksis holdt til på en byggeplass (totalrenoveringen innebar bl.a. at sentralfyringsanlegget ikke virket vinteren 2002/03). For årene 2000 og 2001 kan vi vise til skolens prosjekt- og forsøksrapporter: «Feltarbeid innsjø - et naturfagopplegg knyttet til Sognsvann», «Ordbok i økonomi for øk.info-faget», «Internett-linker for allmennfag» og «Eksamensforsøk i videregående skole».
Det er også veldig viktig å ikke glemme det store organisatoriske forsøket: skoledemokratiet. For de nye elevene er dette en ny pedagogisk vinkling.
Hvis man nå legger ned FGO, er det enda et bevis på Maktutredningens konklusjon om at det norske demokratiet forvitrer. Da tar politikerne ikke lenger hensyn til mangfold og valgfrihet som de skryter like mye av i hvert eneste partiprogram.

Norge har ikke råd til å miste Forsøksgymnaset i Oslo

Julie Roland, tlf. 9584 1009
Elev ved Forsøksgymnaset 2000-03
Medlem av valgkomiteen 2003
Ingrid Voss Sørhus, tlf. 9281 8505
Elev ved Forsøksgymnaset 2000-03