Hammersborg

Her sitter vi, lenka sammen på gamle Hammersborg skole i Akersgata 73 i Oslo. Utenfor er det tjukt av purk, - og vi hører at de holder på å bryte opp døra - og det banker og knuser noe helt jævlig. Det er ganske nervepirrende å sitte slik. Vi merker godt at alle er anspente - vi er helt stille. Nå er purken gjennom den første døra og holder på å kaste ut alle barrikadene våre. Vi hører at det singler og knaker etterhvert som de blir ødelagt. -Lyden blir sterkere, de er snart inne hos oss..... Der står de i døra. HUSE først. Det går kaldt nedover ryggen på meg. Vi venter.....

Hammersborg skole er revet. Den hadde stått siden 1869. Nå skal den kristne ånd v/Frelsesarmeen sveve over tomta i en ny betongkloss. Hvordan kan sånt skje? - Frelsesarmeen har penger (les: makt), de har selv uttalt at det lå store kapitalinteresser bak rivingen, at det er nedlagt flere millioner bare i planleggingen av bygget..... Hva kan en skole og en fritids klubb stille opp mot DET? Ingenting. Så lenge kapitalen i den hellige ånds navn hersker, kan verken demonstranter, aviser eller unger gjøre noe.
1967. Makeskifte mellom kommunen og frelsesarmeen vedtas første gang Samtidig begynner Forsøksgym i Oslo (FGO) å røre på seg. De trenerer saken og den går først endelig gjennom i -73. Etter ytterligere husvernaksjoner og underskriftskampanjer og papirmøllevirksomhet fra FGO og den høsten -75 nystarta strøksforeningen, klarer de å utsette den endelige avgjørelsen til 29. april -76. Da blir riving vedtatt av bystyret med 74 mot 11 stemmer. Bystyret fastslår også at FGO og fritidsklubben skal ha nye lokaler før riving skjer.

FGO får noe de sjøl betegner som tre rom og kjøkken i forhold til det de hadde fra før (600 kvm på Tøyenhagen skole mot 1200 kvm på Hammersborg). Fritidsklubben bor i skrivende øyeblikk på en parkeringsplass... De skal riktignok få noen Moelvenbrakker på denne parkeringsplassen. Kommunens folk mener muligens at DET er et tilfredsstillende alternativ for klubben...... Enden på visa fra FGOs side ble at de bestemte seg for å okkupere sin egen skole som et siste forsøk på å bli hørt - etter at alle sakene var flyttet til tre-rom-og-kjøkkenet på Tøyenhagen.

Torsdag 11. november okkuperte altså FGOere og sympere fra forskjellige kanter, skolen. De del te seg inn i grupper med forskjellige oppgaver som vakthold, fyring av ovner, matlaging, rydding etc. Undervisningen foregikk som normalt hele tida, - og den fungerte bra. Helt til mandag kveld.

Da kom nemlig Spakmo m/gravemaskin og forsøkte å kjøre ned både folk og hus. Etter en del fram og tilbake fikk han beskjed fra politiet! om å fjerne gravemaskinen og parkere den på den andre sida av gata. Vel. Vognføreren gjør seg klar til å fjerne vogna da det store skjer, fra et steikestøttemøte kommer det dundrende ca. 350 tildels velkjente ml-ere, 4 og 4 i bredden, stiller seg opp og roper slagord til maskinen, som ganske riktig flytter på seg! Ml-erne blir lykkelige, de har vunnet en stor seier!!.. Etterpå kommer de inn i huset for å sympati-okkupere, så fra denne kvelden er det plutselig 150 isteden for 70 mennesker der inne. Det er ca. 50 FGOere, l0- 15 mennesker fra Schøningsgate-okkupasjon, ca. 40 arkirektstudenter, noen folk fra beboerforeninger og andre sympere ( de fleste fra streikestøttemøtet....).

Ikke rart det blir bråk når så mange mennesker av så forskjellige politisk tilhørighet skal være enige i en fart. Samme kveld på a-møtet delte forsamlingen seg inn i to klare fløyer, en anti-autoritær og en meget autoritær i velkjent sentralistisk stil...Det blir stemt gjennom med knapt flertall at det skal være en "ledelse", også den i god gammel stil og med de samme folka i spissen....

Tirsdag morgen er det også a-møte, alle tror at purken kommer hvert øyeblikk. Vi kommer ikke fram til noe konstruktivt, vedtar bare at ledelsen skal fortsette å lede. - Å avtale hva vi skal gjøre når purken kommer, hvor vi skal være osv. driter vi i. Vi er frelst fordi vi har ledelsen vår. Det vi kom fram til etter fire dagers kontinuerlig møtevirksomhet var følgende: 1 - Rusfri husokkupasjon 2 - når purken kommer skal vi sitte i biblioteket og lenke oss til hverandre 3 - vi skal la oss bære ut såfremt purken ikke bruker tåregass, køller, bikkjer el. inne i huset 4 - vi skal ikke gå frivillig når purken ber oss om det første gang 5 - ungene skal få komme inn i huset og være der så mye de vil Etter den (fra avisene) velkjente scenen hvor Spakmo juler opp en okkupant og trekker i underbuksene, kommer snuten for å spre folkemengden som står foran ungdomsklubben og prøver å hindre at flyttefolka drar av gårde med tingene deres. Små unger blir rent ned av hester og flere voksne blir arrestert. Enden på det hele var fritt leide for flyttefolka.

Så tar e-verket elektrisiteten. Flere forferdelige a-møter. Ovnsgruppa og matgruppa ser ut til å være de eneste arbeidsgruppene som fungerer sånn noenlunde. Arkitektstudentene kommer med et ekkelt ultimatum: Folka fra Schøningsgate-okkupasjonen skal ut av huset - eller isoleres og miste stemme- og talerett på a-møtene. Det ender med at de får det som de vil. Schøningsgategruppa blir isolert.
Enda en ny dag: Spakmo kommer for å forhandle. A -møtevedtak: Ingen forhandlinger. Gassverkfolka kommer for å skru av gassen, men nekter å gjøre det så lenge det er folk i huset, på grunn av eksplosjonsfaren. (Purken gjorde det allikevel, de, mens alle var i huset!!) Flere a-møter. Ml -erne/arkitektstudentene fortsetter å bråke om Scøningsgate-folka. "Det er for store motsetninger mellom oss, så dere må ut av huset!".

"Motsetningen" består i at folka fra Schøningsgate skal ha sendt unger inn i arkitektstudentenes rom for å stjele mat og ulltepper! Da påstanden viste seg å savne enhver realitet, skiftet anklagene: "Dere røyker hasj! Enorm oppstand. Vondt blod - men foreløpig ingen direkte blodsutgytelser... Det ender med at alle får bli i huset.
(Det har nemlig vært flere brudd på a-møtevedtakene før, fra den andre "fløyen". De har ikke sluppet ungene inn i huset når de har stått vakt. "Noen" rev ned barrikadene "for å ha retretten fri" - og ingen av disse hendelsene medførte utkastelse av de som brøt vedtakene, det var ikke på tale å ta det opp engang.)
Etter dette trekker AKP-fans seg inn til A-studentene for å fraksjonere. De blir enige om at de ikke kan forlate det synkende skipet (de ville egentlig trekke seg ut fordi det ble for jævlig at de ikke fikk sakene sine gjennom). Det ville jo bety slutten på hele okkupasjonen, fordi "vi andre" klarer ikke noe sjøl så ustrukturerte som vi er.....
På a-møtet fredag får vi vite at purken kommer, og vi går for å sette oss på biblioteket. På veien dit STIKKER 40-50 FOLK UT GJENNOM VINDUET ! ! ! ... og da vi sitter lenka sammen er vi plutselig bare ca. 60. Når purken står i døra og gir oss fem minutter på å gå, reiser et ml-kader seg opp og oppfordrer folk til å følge politiets ordre. Han får med seg resten av slenget sitt (det er bare 10-15 av dem igjen inne i huset etter at så mange for svant gjennom vinduet), mens vi andre blir sittende igjen, ganske lamslåtte. Så blir vi lempa ut, de som gjør motstand blir tatt temmelig hardt på, mens de andre går frivillig når de blir halt løs fra lenkene og går sjøl.

Det tar politiet ca. en halv time å rense hele huset for folk. Utenfor raser kampen til 2-3-tida om natta. Purken viser seg fra sin mest brutale side 140 - 150 folk blir arrestert, andre jagd gatelangs. En gang utpå natta har vi oppsummeringsmøte på arkitekthøyskolen. Ingen gidder å krangle med ml-erne, men det ender med at de som gikk (inklusive de som stakk halen mellom beina og hoppa ut vinduet) sto for "kamp og enhetslinja" mens vi som satt igjen var "martyrer" og sto for ei "falsk kamplinje".... Etter hvert blir det flere oppsummeringsmøter og veggavisdebatter, de fleste svært lite konstruktive. Det siste som skjer er et ", folkemøte" hvor "sannheten om Hammersborg" skal fram, med store ord om at vi må stå mer "samla bak krava" neste gang.

Og her slutter selve historien om Hammersborg - men det er flere ting vi vil sette pekefingeren på. Det finner du i artikkelen "Hærverk i Jesu navn".
Em